KORSETS REKKEVIDDE

 

Innledning


På Golgata og i Jesu forsoningsverk skjedde det en fantastisk "byttehandel" mellom Jesus og oss. Jesus tok vår skyld og vår straff. Han tok vår plass og samtidig gav Han oss sine himmelske velsignelser og rettigheter. Jesus ble det vi var og vi ble det Han var. Han var det vi skulle slippe å være og Han bar det vi skulle slippe å bære.

Vi skal gå nærmere inn på rekkevidden av denne "byttehandelen" og se på hva Jesus egentlig har tilveiebrakt for oss.

 

1.  Jesus ble gjort til synd for at vi skulle få Guds rettferdighet!
 



”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.” ( 2 Korinter 5:21)

Jesus ble det vi var, og vi ble det Han var! Han ble gjort til synd for oss (dvs. tok på seg våre synder og ble et syndoffer i vårt sted) for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet! Kan du se det? Jesus hadde Guds egen rettferdighet, mens vi hadde syndens fortærende byrde og anklage over oss. Men Jesus tar på seg våre synder. Han tar synden og straffen i vårt sted! Og så gir Han oss den rettferdighet som han selv hadde!! Vi har dermed fått GUDS RETTFERDIGHET gjennom Jesus Kristus!!

Guds rettferdighet = den rettferdighet som Gud selv har! Jeg vet dette får det til å knake i tankene, men faktum er at dette gjør oss like rettferdige som Gud selv er!!

Dette kan få de fleste til å steile, men vi må bøye oss for at Guds Ord faktisk sier dette. Men hemmeligheten til dette ligger ikke i vår "egenrettferdighet", men i det faktum at Jesus er vår rettferdighet.

”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1 Korinter 1:30)

”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Romerne 5:1)

Gud har dermed kledd oss i "rettferdighetens klær" og·satt oss i "rettferdighetens tjeneste".

“For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt. Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? For hadde fordømmelsens tjeneste en herlig glans, så må den rettferdighetens tjeneste stråle med en enda rikere glans. Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere. Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?” (2 Korinter 3:3-11)

I Kristus framstår vi som hellige og ulastelige for Gud!

”For i ham (Krisus) har han (Gud) utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Efeserne 1:4)

”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forsont med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir…” (Kolosserne 1:21-23)

Legg merke til hva som står her. Gjennom frelsen blir vi av Jesus framstilt for Gud som hellige, ulastelige og ustraffelige! Men det er en betingelse, nemlig at vi "blir ved i troen, grunnfestet og faste..." Vi må derfor kjenne til vår posisjon gjennom korset, og leve ut fra denne posisjonen.

Dette betyr at den rettferdige kan stå i Guds nærhet uten følelse av skyld og skam, som om synd aldri har eksistert!

Men dette er selvsagt Guds verk, ikke vårt eget.

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

”For det er Gud som virker i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.” (Filipperne 2:13)

Vi skal også legge merke til at disse versene sier at dette er noe som Gud har gjort. Det er ikke noe som vi skal få når vi kommer til himmelen. Vi står i denne posisjon nå!

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.” (Hebreerne 10:19-22)

Vi fortjente ikke å bli satt i denne posisjon, men vi er satt i den, kun på grunn av nåde! Derfor har vi nå gjennom Jesu blod fått fred med Gud. Vi er av Gud erklært rettferdige! Og den som er rettferdiggjort, eier Guds fred!

Vi skal se på et veldig viktig poeng her. Bibelen taler alltid om den troende som "den rettferdige". Og det slås fast flere steder at den rettferdige skal leve ved tro!

”For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” (Romerne 1:17)

”Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” (Galaterne 3:11)

”En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere…” (1 Timoteus 1:9)

”Men den rettferdige skal leve ved tro. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.” (Hebreerne 10:38)

“Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.” (Jakob 5:16)

Dette er bare et utvalg av de skrifstedene dette nevnes. Det står den rettferdige, ikke den syndige eller synderen!

Det går ikke an å være synder og rettferdig samtidig! Bibelen viser oss at enten er du en synder, eller du er en rettferdig! Ja, Bibelen viser oss, med all ønskelig tydelighet, at da vi ble frelst gikk vi over fra å være syndere til å erklæres rettferdige for Gud! Så enten er du en synder (ufrelst), eller så er du en rettferdig (frelst). Den rettferdige er nemlig ingen synder lenger!

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” (Romerne 5:8-9)

Vi VAR syndere, men nå ER vi rettferdige for Gud!

Bibelen viser oss at det er UMULIG å være både synder og rettferdig på en gang - eller "frelste syndere", som noen kaller det. I Guds Ord finner vi at disse to tilstandene, frelst og synder, er direkte motpoler!

”For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.” (Romerne 5:19)

”For den som er død er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi også at vi lever med ham.” (Romerne 6:7-8)

”Slik skal dere også regne dere som døde fra synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.” (Romerne 6:11)

”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.” (Romerne 6:18)

Bevisstheten om synd er borte for den som er renset i Jesu blod. Nå har vi istedet fått bevissthet om rettferdighet!

“Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.” (Hebreerne 10:2)

Vi er "de rettferdiges menighet", og kan dermed ikke gå rundt og bekjenne oss som syndere. Syndere skal nemlig ikke bli stående i de rettferdiges menighet!

”Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.” (Salme 1:5)

Jeg er altså ikke noe "arme syndige menneske som har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte..." Gud har jo tatt ut steinhjertet, og gitt oss et nytt hjerte (ny ånd) som ikke kjenner synd! Om jeg skulle kjenne den onde lyst, så er det i mitt kjød – men det kan aldri være i mitt hjerte!

”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta ut steinhjertet fra deres kropp og gi dere et kjøtthjerte i stedet.” (Esekiel 36:26)

Vi er omskåret med Kristi omskjærelse, som er å sammenligne med en hjertetrasplantasjon. Jeg tenker ikke da på hjertet som den fysiske blodpumpen som pumper blod rundt i kroppen. Bibelen omtaler hjertet som drivkraften din, ditt indre menneske, din ånd.

”I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse…” (Kolosserne 2:11)

Og i Romerne forklarer Paulus at denne omskjærelsen er hjertets omskjærelse i ånden.

”…og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven…” (Romerne 2:28)

Menneskets ånd - vårt indre menneske - den nye skapningen, kan ikke synde fordi den er født av Gud!

”Dere vet at han (Jesus) er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den (den nye skapningen – vår ånd) som blir i ham, synder ikke. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den (den nye skapningen – vår ånd) som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han (Jesus) er rettferdig. Den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud (den nye skapningen – vår ånd), gjør ikke synd, fordi Guds sæd (natur) blir i ham. Han (den nye skapningen – din ånd) kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud…” (1 Johannes 3:5-10)

Som kristne kan vi ikke leve i synd. Da ville vår ånd (den nye skapningen) "dø" og ikke lenger ha noe samfunn med Gud. Vi ville dermed bli frafallne.

Det hender derimot at en kristen faller i synd. Da er det vårt kjød som har fristet oss til å synde, ikke vår ånd. Vi har en daglig kamp mot kjødet, fordi det ikke er født på ny. Derfor må vi selv korsfeste kjødet (drepe kjødets gjerninger) hver dag. Vi må altså la oss dominere av ånden, ikke av kjødet.

”Derfor brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden dreper kjødets gjerninger, skal dere leve.” (Romerne 8:12-13)

Det er altså forskjell på det å leve i synd og det å falle i synd. En blir som kjent ikke en fisk fordi om man faller i vannet. Fisken lever i vannet. En blir heller ikke en hest om man går inn i en stall. Hesten bor i stallen. På samme måte blir man heller ikke en synder fordi man faller i synd. Synderen lever i synd.

Å si at vi fortsatt er syndere, etter at vi har tatt imot frelsens gave og blitt erklært rettferdige av Gud, er det samme som å si at Jesu forsoningsverk ikke var bra nok! Det var altså ikke nok at Jesus tok din og min plass, bar våre synder på korset og døde for oss! Det var heller ikke nok at Han oppsto til vår rettferdiggjørelse! Dersom vi fortsatt er syndere må det jo kreves noe mer for at vi skal kunne bli stående i Guds nærvær. Ser du at dette blir et hån imot Guds verk – som om forsoningen ikke var bra nok?

Men nå vil noen si at Johannes også skriver at ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.” og to vers lengre ned: ”Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss.” (1 Johannes 1:8 og 10)

Hva så med dette? Vi har nettopp påstått at vi ikke lenger er syndere, men her sier Johannes at om vi sier at vi ikke har synd så bedrar vi oss selv. Han sier også at dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Gud til en løgner! Det virker jo som om disse to tingene står imot hverandre. Hvordan skal vi så forstå dette?

Javisst stemmer det at vi fortsatt synder av og til. Noen av oss mer, og noen mindre. Men synder - det gjør vi! Det er jo også dette Johannes sier. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Jesus til en løgner! Selv om det er lenge siden sist du gjorde en synd, så er det ingen tvil om at du har syndet, og du kommer ganske sikkert til å gjøre det igjen!

Men hva da når en kristen begår synder? Hva skjer da?

”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” (1 Johannes brev 2:1-2)

Her ser vi at det normale for en kristen er at man IKKE synder. ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere IKKE skal synde. Men OM noen synder….”

Det normale når man kjører bil er å holde seg på veien. Men OM noen kjører i grøfta, da kan man tilkalle hjelp fra ”NAF”, ”Falken” eller ”Viking Redningstjeneste”. Slik er det også med deg som en kristen.

”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1 Johannes brev 1:9)

Dette er Guds sikkerhetsnett for oss, da vi jo er skrøpelige mennesker. Og da må vi selvsagt ikke si at vi ikke har syndet, men straks bekjenne våre synder og ydmyke oss for Gud. Så vil Jesu blod rense oss fra all synd!

Javel, men hva da med fortellingen om fariseeren og tolleren? Gir ikke det en real advarsel mot å skryte av å være rettferdig?

«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»  (Lukas 18:10-14)

Dette avsnittet bekrefter faktisk det vi har snakket om! Fariseeren bygde ikke på Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, men på sin egen rettferdighet og sine egne gjerninger.

Tolleren derimot, kom ydmykt og bekjente seg som en synder. Derfor ble han frelst der og da, og GIKK HJEM RETTFERDIG! Han var ingen synder lenger! (vers 14)

La oss nå, i lyset av budskapet om rettferdighet, se nærmere på Romerbrevets kapittel 7. Dette er kanskje det mest misforståtte kapitlet i hele Det Nye Testamente, fordi mange har trodd at Paulus her taler om en kristen (frelst) som kjemper en håpløs kamp mot synden. Men jeg vil prøve å bevise ut fra Guds Ord at kapitlet derimot beskriver den kamp et menneske får når det forsøker å leve rettferdig i egen kraft - under loven.

Omtrendt 30 ganger nevner kapitlet ordene ”jeg” og ”meg”, mens ordet ”loven” nevnes over 40 ganger. ALTSA BESKRIVES ET INDIVID SOM KJEMPER UNDER LOVEN!

Jeg vil trekke opp 4 bevis for at Paulus ikke beskriver en kristen i dette kapitlet:

1. Vi er IKKE under loven (vers 4 og 6)

2. Vi er IKKE solgt til synden (vers 14)

3. Vi er IKKE lenger i kjødet (vers 5) (Romerne 8:9)

4. Paulus beskriver sin egen barndom og oppvekst.

Han starter i sin egen barndom, før han kjente loven, og tar oss med til det punktet hvor han innser at han er en synder. I resten av kapitlet beskriver Paulus sin egen frustrasjon og kamp da han som en from jøde ønsker å gjøre det gode, men strever under loven og syndens makt.

(Romerne 7:22 kan forklares av Romerne 2:14-15)

 

2.  Jesus ble forlatt av Gud for at vi alltid skulle leve i Guds nærhet!

 

”Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Matteus 27:46)

Hvorfor ble Jesus forlatt av Gud? Aldri før hadde Jesus vært borte fra Guds nærhet. Dette var det absolutt verste Jesus kunne oppleve - å ikke lenger leve i Faderens nærhet og ikke lenger kjenne Guds salvelse, velsignelse og velbehag hvile over seg.

Jesus hadde jo levd i Guds nærhet fra evighet av. Han hadde tilmed lekt foran Guds åsyn.

“Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til. Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.” (Ordspråkene 8:22-31)

Men her på korset var det mørkt, kaldt, vondt og ensomt. Og en tung djevelsk atmosfære fyllte stedet. Da hele menneskehetens syndebyrde og skyld ble lagt på Jesus, måtte Gud vende seg bort fra Ham. Denne følelsen var det verste Jesus kunne oppleve. Dette var mye verre enn naglene, tornekronen og piskeslagene. Ja det var verre enn all den torturen Jesus opplevde. Nå ble Han overlatt til ensomhet, angst og smerte – ja, til dødens veer.

”Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!” (Salme 51:13)

“Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk.

Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker.

Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om min kjortel. Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg!” (Salme 22:2-20)

Dette måtte Jesus oppleve for at du og jeg aldri noengang skulle oppleve å være forlatt av Gud. Jesus ble forlatt av Gud for at du og jeg alltid skulle leve i Guds nærhet!  

“Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, langt bortefra kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor kunne jeg flykte fra ditt åsyn? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.” (Salme 139:1-10)

Faderen og Sønnen har tatt bolig i deg ved Den Hellige Ånd, slik at du for alltid kan leve i Guds nærvær og ha samfunn med Gud! Du har derfor "helkontinuerlig selskap" med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd!

”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mine ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” (Johannes 14:23)

 

3.  Jesus lot seg fange for at vi skulle bli fri all fangenskap!



 "Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham. De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året." (Johannes 18:13-14)

Jesus ble her en fange. Han hadde aldri latt seg fange før. De hadde prøvd å fange Ham flere ganger, tilmed prøvd å styrte Ham utfor et stup, men uten å klare det.

Men her lot Jesus seg fange fullstending. Senere ble Han naglet til korset, neten uten evne til å bevege seg i det hele tatt!

Hvorfor lot Jesus seg fange?

"En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» I samme stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»" (Matteus 26:51-56)

Her sier Jesus at dette måtte skje, for at skriftene skulle oppfylles. Jesus måtte nemlig la seg fange, for at du og jeg for alltid skulle være løst og fri fra all fangenskap! Enten det er åndelig fangenskap, sjelelig (psykisk) fangenskap eller kroppslig (fysisk) fangenskap!

Jesus ble den fangen jeg og du skulle slippe å være, for at vi skulle få Hans frihet!

"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." (Lukas 4: 18-19)

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." (Galaterne 5:1)

 

4.  Jesus ble gjort til forbannelse for at vi skulle leve i Guds velsignelse!

 

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus og for at vi ved troens skulle få Ånden som det var gitt løfte om."  (Galaterne 3:13-14)

Jesus ble en forbannelse for vår skyld, for at vi skulle få leve i Abrahams velsignelse og for at vi skulle få Den Hellige Ånd.

Men hva var denne "lovens forbannelse" for noe? Hva var dette som Jesus kjøpte oss fri fra?

Om vi slår opp i 5 Mosebok 28, finner vi et helt kapittel som omhandler både lovens velsignelse og lovens forbannelse. I de 14 vers kan vi lese om alle de velsignelser som følger den som holder Guds bud. Men deretter, fra vers 15 og ut kapittelet kommer alle de forbannelser som  skulle ramme de som ikke gjør det. Alle disse forbannelsene har Jesus kjøpt oss fri fra! Jesus kjøpte oss fri fra all form for forbannelse, for å gi oss velsignelser i rikelig mål.

"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus." (Efeserne 1:3)

"Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? (Romerne 8:32)

"For så mange som Guds løfter er, i ham (Jesus) har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, til Guds ære." (2 Korinter 1:20)

"Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden." (2 Peter 1:4)

Dermed er vi også løst fra slektsforbannelser og alle andre mulige slags forbannelser! Vi er ikke kalt til å drive å rote i fortiden til mennesker og deres familier, for å prøve å finne ut om noen kastet en forbannelse som vi må løse dem fra. Dette kan kanskje ha effekt på ufrelste mennesker, som ikke har den beskyttelse over sine liv som frelsen gir. Men Jesus brøt forbannelsen en gang for alle! Du er velsignet!

 

5.  Jesus ble fattig for at vi skulle få Hans rikdom!



"For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike." (2 Korinter 8:9)

Her får vi virkelig se konsekvensene av denne "korsets byttehandel". Forsoningens rekkevidde er grenseløs stor. Det som står å lese mellom linjene her, er at fordi Jesus manglet alt da Han hang der på korset, så skal ikke du behøve å mangle noen ting!

Jesus er din hyrde. Han har tatt alle dine mangler og all din fattigdom, for at du skal leve i Guds rike velsignelse!

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han styrker min sjel. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider." (Salme 23)

"Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)

"Gled deg i Herren, så skal han gi deg det ditt hjerte begjærer." (Salme 37:4)

 

6.  Jesus ble hjemløs for at vi alltid skulle ha et sted å bo!



"Jesus sier til ham: Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på." (Matteus 8:20)

Mange som leser dette, vil ha det til at Jesus var hjemløs da Han vandret her nede. Men dette stemmer jo ikke. Han hadde jo et hjem i Nasaret, der Han hadde vokst opp hos sin mor Maria og Josef og sine brødre. Vi leser også at han ofte tok inn i huset til Marta, Maria og Lasarus i Kapernaum.

"Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme." (Markus 2:1)

Likevel sier altså Jesus at Menneskesønnen har ikke engang en pute å hvile sitt hode på. Men når var det Jesus hadde det slik?

Jo, vi må se at det var på korset at Jesus opplevde alt dette! Da ble Jesus hjemløs, for at du og jeg alltid skulle ha en seng å sove i! Et hjem og et sted å bo inngår faktisk i hele forsoningsbudskapet!

Men vi kan også nevne enda mer, for det stopper ikke her. På korset var Jesus:

- sulten, for at du og jeg aldri skal mangle mat!

- tørst, for at du og jeg aldri skal mangle drikke!

- naken, for at du og jeg aldri skal mangle klær!

- ensom og forlatt, for at du alltid kan ha selskap med både Gud og medmennesker!

 

7. Jesus bar våre sykdommer for at vi skulle være friske!


"Hvem trodde budskapet vi fikk? For hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle få fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham? Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.

Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve for evig. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil. Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre de mange, han har båret deres skyld. Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere." (Jesaja 53)

Mange har misforstått versene 2, 3 og 10. Her kan det jo se ut som om Jesus var ofte syk og at plager stadig rammet Ham. Det kan se ut som om Han fikk rundt med et frastøtende utseende.

Men sannheten er at Jesus hadde en perfekt skikkelse og et vakkert utseende. Djevelen klarte aldri å kaste noen som helst sykdom eller forbannelse på Jesus. Jesus sto imot alle angrep fra djevelen - også sykdommer! Jesus hadde et så stort overskudd av helse, liv og kraft at alle som rørte ved Ham ble friske. Han hadde også en slik "jernhelse" at Han ofte tilbrakte hele natten i bønn, i stedet for å sove.

Så Jesus gikk så aldeles ikke rundt og var syk og skrøpelig.

Men på korset tok Jesus frivillig på seg all verdens sykdommer og plager, for at vi skulle slippe å bære dem! Det var på korset Jesus led, var slått med sykdom og var et frastøtende syn for andre mennesker.

"Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn." (Jesaja 52:14)

Grunnen til at Jesus så så ille tilredt ut, var at Han i tillegg til piskeslagene, tornekronen, naglene og  fysiske slag og spark - også måtte oppleve at all verdens sykdommer og plager ble lagt på Ham! Kan du tenke deg for en påkjenning! Kan du tenke deg hvordan Han så ut?

Men dette var på korset. Og det var for oss Han utholdt dette.

"Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." (1 Peter 2:24)

Jesus tok både vår synd og våre sykdommer på seg. Ved Hans sår har vi fått legedom! Dette er hva syke mennesker trenger å se!

La meg stille deg et spørsmål: Hvis Jesus virkelig bar dine sykdommer på korset, hvorfor skal også du bære dem? Jeg mener, hvis jeg betalte en av dine regninger, da ville vel ikke du gå og betale den samme regningen - ville du? Det ville være dumt av deg ...

På samme måte blir det unødvendig tungt for deg å bære en sykdom som Jesus allerede har båret for deg! Du må se at Jesus har tatt bort din sykdom! Jesus ikke bare døde for deg slik at du kunne bli frelst og få evig liv. Han døde for at du skulle være frisk og leve i helse!