Tro som går på vann

 


INNLEDNING:

Vi leser fra Matteus 14:22-32:

”Og straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham, over til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene fra seg. Og da Han hadde sendt skarene av sted, gikk Han opp i fjellet for seg selv for å be. Og da kvelden kom var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen. Og da disiplene fikk se Ham der Han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: ”Det er et spøkelse!” Og de skrek av redsel. Men straks talte Jesus til dem og sa: ”Vær ved godt mot! Det er Meg. Vær ikke redde!” Og Peter svarte Ham og sa: ”Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.” Han sa ”Kom!” Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: ”Herre, frels meg!” Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og Han sa til ham: ”Du lite troende, hvorfor tvilte du?” Og da de kom opp i båten, stilnet vinden.”

La oss se litt detaljert på denne historien. Vi begynner med vers 22. Jesus hadde selv oppfordret disiplene til å dra i forveien, foran Ham, over til den andre siden av sjøen. Det var altså Jesus selv som hadde plassert disiplene i denne stormen. Kanskje opplever du at livet ditt går igjennom en slik storm? Problemer kan oppstå selv om vi gjør Guds vilje (eller kanskje nettopp derfor). Selv om vi lever og vandrer etter Guds behag og følger Hans plan for våre liv, er vi slett ikke lovet et liv uten kamper, prøvelser og ”stormer”. Gud garanterer oss ikke konstant ”rolig sjø” og lykkelig reise.

Mange mennesker blir desillusjonert over nettopp dette. Man gjør det som er rett og godt i Herrens øyne – og får likevel lide for det! Men vi trenger ikke å bekymre oss. De problemene som kommer når Gud setter oss der Han vil ha oss, er starten på et mirakel. De rasende vindene på Galilea-sjøen var de første tegn på et kommende mirakel for Peter og vennene hans!



1.   JESUS HAR KALLT OSS OVER TIL DEN ANDRE SIDEN


Det er nettopp i slike situasjoner vi trenger å vite at Jesus ber oss dra over til den andre siden. Han sa ikke til disiplene at de skulle gå under pga stormen og de kraftige bølgene. Han sa derimot at de skulle dra i forveien – over til den andre siden. Har Jesus sagt noe, så blir det slik! Han har også lovt oss at vi skal over på den andre siden. Altså: Vi skal komme oss igjennom stormen! Dette er en viktig sannhet, og et livsviktig utgangspunkt.

Jesus hadde full kontroll hele tiden. Han hadde også sett dem kjempe der ute på Galilea-sjøen, mens Han var oppe i fjellet. Markus 6:46-48 sier:

”Og da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem….”

Vi trenger altså ikke bekymre oss selv om vi opplever stormer. Gud har godt syn og Han ser den situasjon som du og jeg befinner oss midt oppe i.



2.   PETER GIKK PÅ VANNET 


Vi går videre i historien. Da det nærmet seg daggry fikk disiplene se en menneskelig skikkelse gli over vannet og tegne seg i silhuett mot østhimmelen. De gned seg i øynene. Var det en hallusinasjon? Men synet ble ikke borte. Det var virkelig, noe som ingen av dem noensinne hadde sett før. Kaldsvetten brøt frem på pannene deres, og de skrek hest av frykt og gru.

Et par minutter senere ble det enda mer forferdelse. Peter hadde jumpet over båtripen, uten å synke, slik de hadde forventet. Han hadde landet på vannet som om det var en asfaltert vei! Føttene hans traff vannet med et dunk og ikke et plask, og nå var det to skikkelser som gikk over bølgene!

La oss stanse opp litt her. Som regel når man ser ulike tegninger og malerier som forsøker å illustrere dette, så ser man Jesus som griper Peters hånd like ved båten. Men her mener jeg at man har oversett noe viktig. Peter gikk faktisk mange meter bortover sjøen mot Jesus! Det er grunn til å tro at det gikk en liten stund før Peter begynte å synke.

Det er interessant å se hva som skjer med Peter her, før han begynner å synke. Peter forandret seg helt plutselig da han gjenkjente Jesus. I det ene øyeblikket sto håret hans rett til værs i panikk, mens i det neste øyeblikket våget han å gjøre det ingen mann hadde gjort noen gang – å gå på vannet!




3.   FORSKJELLEN PÅ "LOGOS" OG "RHEMA" 


I det norske språket har vi kun et eneste uttrykk for begrepet "Guds Ord", nemlig Guds Ord. I den greske grunnteksten er det imidlertid ikke slik. Vi finner derimot to ord, "logos" og "rhema", som faktisk har to ganske ulike betydninger. La oss se litt på disse to uttrykkene:


a)   Logos

Logos står for hele det skrevne Guds Ord, nærmere bestemt Bibelen. Alt som er uttalt av Gud kommer inn under denne betegnelsen. Vi kan si at det er Guds generelle Ord. En kan også definere det som "Guds Ord i ubestemt form".


b)   Rhema

Rhema står for Guds Ord direkte til deg! Det er et bestemt ord, uttalt av Gud i en bestemt situasjon, til deg som en bestemt person! Et rhema er altså "Guds Ord i bestemt form".

Mens logos taler generelt om f.eks. at Gud frelser, helbreder og velsigner, så er et rhema en direkte tiltale til deg om at Gud vil frelse, helbrede og velsigne deg! Et rhema er altså en personlig åpenbaring ut fra Guds Ord. Guds Ord må altså bli personlig for deg!

La oss nå se nærmere på dette som skjedde med Peter:
Hva var det som skjedde? Jo Peter fikk tro da han så Jesus og enda mer da han hørte Jesus byde ham og si ”kom”. Troen forandret Peter, og dette forandret hele situasjonen han befant seg i. De svært farlige omstendighetene (vinden og bølgene) ble ikke lengre møtt med frykt og redsel.

Dette er en viktig observasjon. Faktum var jo at ingenting hadde forandret seg i Peters omgivelser, og vinden og bølgene var like farlige som før. Men Peter hadde nå blitt herre over omstendighetene ved den tro som nå fylte hans hjerte.
 
Havsbølgene rullet fortsatt, men Peter spaserte over dem og gjorde dem til en dørmatte! Vannet truet Peter og åpnet sin frådende munn for å svelge ham, men Peter så på Jesus og gikk på Hans ord! Dette ordet fra Jesus, "kom", var et slikt rhemaord! Det var en direkte invitasjon fra Jesus om å komme til Ham på vannet. Dermed hadde Peter ingenting å frykte. Han gikk på helt trygg grunn - Guds Ord (Rhema) er solid fjellgrunn! Rhemaordet fra Jesus var nøkkelen til at levende tro ble forløst i Peters hjerte.



4.   BEVAR FOKUSET PÅ JESUS, IKKE PÅ OMSTENDIGHETENE


Her møter vi enda en viktig åndelig sannhet. Hold fokus på Jesus! Fest ditt blikk på Ham og ikke på omstendighetene! Uansett hva du møter i livet, så er Jesus større. Og Han vil lede deg gjennom enhver storm, så lenge du fester din lit til Ham og holder ditt blikk festet på Ham. Legg merke til at jeg sa ikke at Han vil la deg unngå stormene, men han vil føre deg seirende gjennom dem!

Om vi nå går til siste del av denne historien, så ser vi at Peter drar blikket bort fra Jesus og begynner å fokusere på det veldige uværet. Da synker Peter, og må rope til Jesus om hjelp.

Dette leder oss til et viktig og avgjørende spørsmål: ”Er det lettere å spasere bortover vannet uten å synke dersom det er vindstille og ingen bølger, i forhold til om vinden blåser og det er svære bølger?”

Vi kunne jo bare prøve oss med å ta en tur til stranden for å gå på vannet. Jeg tror vi hadde kommet til kort uansett om det var storm eller blikk stille! Hva forteller det oss? Jo, at det egentlig ikke spiller noen rolle om det stormer! Ser du dette? Dersom Gud har lovt noe, så har Han lovt det. Og da spiller det ingen rolle hvilke stormer som måtte komme.

Noen ganger er det vår motstander djevelen som pisker opp stormer i og rundt våre liv. Da er det viktig å holde blikket festet på Jesus og ikke bli skremt av ”vinden og bølgene”. Det kristne livet er et overnaturlig liv, og det har med tro å gjøre. Vi må tro at Gud er der, og at Han lønner den som søker Ham. Og da spiller det ingen rolle om det stormer eller om det er stille. Det er altså like umulig rent menneskelig sett å gå på vannet likevel – storm eller stille vann.

Likesom Peter, trenger også jeg og du å:
-   se at Jesus er ikke langt borte
-   se at Jesus er OVER alle problemer
-   høre Guds røst midt i stormen

Hva var det egentlig Jesus ville vise Peter og de andre disiplene gjennom denne hendelsen? Jo, gjennom denne handlingen sa Jesus: "Det som dere frykter for er under mine føtter..."

Frykt er det vanligste hinderet for troen. Derfor må vi gjøre slik som Peter gjorde før han begynte å synke, nemlig å feste blikket på Jesus. Dette gjør vi
i tro!

Da vil vi ikke synke under sammen med problemene, men heve oss over dem, og spasere over dem.


La oss derfor, som Peter gjorde, kaste oss over båtripa, tro Gud og gå på vannet bortover mot Jesus……….

Lykke til kjære bror og søster i Herren!