September 2003

September 2003

"Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!"  (Markus 1:17)

Kjære venner, brødre og søstre i Kristus! 


Det er en stor glede for meg å kunne bringe dere nyheter fra Romania igjen. Det er nå et år siden forrige nyhetsbrev, og jeg nevnte da at jeg planla å ta en tur nedover denne sommeren. Som sagt, så gjort! Jeg reiste, denne gangen alene, nedover til Romania 13. juli, og returnerte til Norge 1. august.

Det er så mange ting jeg gjerne vil fortelle fra denne turen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg reiste fra Gardemoen søndag 13. juli 2003. Flyet gikk på ettermiddagen, og jeg var framme i Buccuresti like før midnatt. Her ble jeg møtt av pastor Nelu Floarea og sigøyneren Florin Ene. De kommer begge fra Tirgoviste. Vi hadde avtalt at jeg skulle bo hos Florin, da han bor alene i en blokkleilighet midt i Tirgoviste. Da vi ankom Tirgoviste, tok vi derfor inn hos Florin og fikk i oss litt mat før vi la oss.

Mandag var det ut på byen for å gjøre innkjøp av mat. Florin har en grei leilighet med god plass. På kjøkkenet hadde han en gammel komfyr - men ikke noe kjøleskap. Når det i tillegg var over 30 grader ute, måtte vi være smarte nok til å ikke handle så mye mat at det ble liggende å råtne. Jeg kjøpte bl.a en pakke koteletter, som vi spiste oss gode og mette på den dagen. Men neste dag var de ikke spesielt gode. Vi spiste likevel resten av kotelettene i Jesu navn og ble heldigvis ikke syke av det. Ellers kan jeg også fortelle at det ikke var innlagt varmtvann i Florins leilighet. Dette gjorde at vi måtte varme opp vann med propangass, før vi fylte opp badekaret.


Vladeni

Tirsdag 15. juli var Florin veldig ivrig på at jeg måtte bli med til den landsbyen som han vokste opp i. Den heter Vladeni, og ligger i den østlige yttergrensen av provinsen Dimbovita, på grensen mot nabofylket Prahova. Så vi tok med oss pastorparet Nelu og Florica Floarea, samt tolken Cristina Barbu, og da ble vi full bil med meg og Florin. Vi ankom Vladeni og barndomshjemmet til Florin. Her ble vi møtt av hans mor og søster. De er alle sigøynere, og vi så straks at her levde de i fattige kår. Florins mor lagde mat til oss, mens Florin rigget opp trekkspillet og begynte med åndelige gladsanger. Etter en liten stund hadde han fått med seg et par av brødrene sine, samt en nabo med trekkspill - og da var det fullt orkester i hagen! Vi sang og priste Herren av full hals. Etterpå spurte de om jeg ville be for Florins far, som var sengeliggende. Vi gikk så inn i hans rom, samtalte litt med ham, og la hendene på ham. Jeg kjente et godt nærvær av Gud der.

På kvelden hadde vi møte i den lokale menigheten i Vladeni. De har ingen bestemt leder, men Florins brødre ledet møtet. Etter hvert tok pastor Nelu Floarea over og holdt en liten tale. Til slutt prekte også jeg en kort preken om Guds kjærlighet. Så ba vi for folk etterpå, og Gud rørte ved flere av disse fattige menneskene.


Caragiale

På onsdag dro vi hjem til Nelu Floarea og hans familie. De bor i andre etasje, over møtesalen til Betel Pentecostal Church. Her ble det planlagt å reise ut til en landsby som heter Caragiale, for å ha møte der. Pastor Nelu Floarea er forøvrig pinsevennenes øverste leder for fylket/provinsen Dimbovita. Dette betyr at han har det overordnede ansvaret for over 80 menigheter. Menigheten i Caragiale er en liten menighet, og de har ikke noe kirkebygg. Møtet ble derfor holdt ute, i bakgården til en broder i menigheten. Det kom mye folk til møtet, og mesteparten var sigøynere. Florin ledet an med trekkspill og sang. Etterpå talte Nelu kort, før jeg kom med mitt evangeliske budskap: "God wants to become your best friend" (Gud ønsker å bli din beste venn).  Dette var en ren frelsespreken, og etterpå var det mange som gav til kjenne at de ville ta imot Jesus! Så kom tiden for å be for syke, og vi ba for syke i over en time! Gud rørte ved mange mennesker, som led av ulike sykdommer. Jeg kan nevnte ryggsmerter, migrene, astma, diabetes, reuvmatisme, hjertesykdommer, dårlig syn, dårlig hørsel, lammelser osv. Det hele var som et regn av Guds fantastiske salvelse! All ære til vår Gud!

På torsdag var det møte i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Dette var egentlig et bønnemøte, men de sa at jeg måtte bare preke så lenge jeg hadde behov for. Jeg talte om "Den vise fanger sjeler." Også her benyttet jeg anledningen til å be for syke etter talen, og Gud rørte ved mennesker og helbredet dem.


Baleni

På fredag gikk turen til en annen herlig broder, ved navn Virgil. Han bor også i en blokkleilighet i Tirgoviste. Han har kone og to små barn. Virgil har hovedansvaret for menigheten i landsbyen Baleni, og planen var å reise dit og ha møte på kvelden. Menigheten her holder til i en pent kirkebygg, som de har fått reist med hjelp fra en amerikansk misjonærdame. Dette ble et meget spesielt møte, hvor Gud fikk røre ved mange mennesker. Lokalet var fyllt opp til randen. Jeg talte om "You are the salt of the earth"(Dere er jordens salt). Etter talen inviterte jeg flere til å komme fram og ta imot Jesus. Det var et par stk som gav respons på dette. Etterpå ba jeg for syke, og det var veldig mye som skjedde. Det kom bl.a. fram en dame med gips på foten. Hun fortalte at hun hadde kuttet seg i foten da hun skulle hogge ved. Hun haltet og brukte stokk. Etter forbønn sa hun at nå var smertene borte. Jeg satte henne opp, og hun kunne nå gå uten å halte, helt smertefritt! Halleluja - Gud er verdens beste doktor!

Da jeg hadde bedt for mange mennesker, kom det plutselig fram en mann som var lam fra livet og ned. Han akte seg fram i midtgangen og satt plutselig der foran meg. Jeg tenkte: "Gode Gud, hva gjør jeg nå? Har jeg virkelig tro for dette?" Men det var ikke annet råd enn å ta Gud på Ordet og legge hendene på mannen. Jeg, Virgil og Nelu la hendene på mannen og vi ba for føttene hans i noen minutter. Deretter snakket vi med ham gjennom tolken. Nå skal jeg være helt ærlige med dere. Mannen reiste seg ikke opp og gikk hjem på sine egne føtter, enn så mye vi ba og enn så mye jeg virkelig ønsket et slikt resultat. Men etter at vi hadde fortsatt og bedt for ham i flere minutter, sa han at han nå kunne kjenne følelser i føttene. Vi så også med egne øyne at han beveget tærne - noe som ikke hadde vært mulig før! Så hvem vet hva som skjedde videre med denne mannen etter at vi hadde reist derfra? Dette er det bare Gud som vet. Dette møtet varte i flere timer, og det var et meget sterkt gudsnærvær over hele møtet. Vi var ikke hjemme igjen i Tirgoviste før langt på kveld, og da hadde vi et herlig kveldsmåltid hjemme hos familien Floarea.


Crovu

På lørdag 19.juli dro vi til en landsby som het Crovu. Dette var langt inne i "sigøynerland" og det var over en times kjøring fra Tirgoviste, men fortsatt i provinsen Dimbovita. Her ble vi møtt av den lokale pastoren, som faktisk ikke var sigøyner. De hadde et stort og flott lokale i denne fattige landsbyen, og menighetslokale fylltes opp til randen av folk. Under møtet var det mange flotte innslag av sang og musikk. Deretter var det korte prekener av både Nelu Floarea og den lokale pastoren. Så ble det min tur til å preke. Etter min preken, inviterte jeg mennesker til å komme og ta imot Jesus. Omlag 10 stk gav respons på dette og ville gi sitt liv til Herren!

Så ba jeg for mange syke mennesker. Jeg ville gjerne skrive om alle de helbredelsene som vi fikk være vitne til, men jeg må konsentrere meg om de vitnesbyrdene som ga mest inntrykk. Etter å ha bedt for mange mennesker, kom det fram en ung dame som jeg ble fortalt var hjerneskadet. Hun kom på krykker, og ble ledsaget av moren. De sa at det var hjerneskaden som gjorde at hun ikke kunne gå selv. Da jeg la hendene mine på denne stakkars jenta, kjente jeg at Guds kraft gikk igjennom meg og inn i henne. Etterpå reagerte tolken med forskrekkelse over at jenta nå snakket mye tydeligere da vi spurte henne hva hun kjente. Etterpå kastet hun krykkene og gikk sammen med meg ned midtgangen. Hun løftet hendene og priste Gud for hva Han hadde gjort med henne. Halleluja - hvor god vår Gud er. Han er "Jehova Rapha" - Herren som helbreder!

Det hører med til historien at da jeg senere besøkte samme menighet, i oktober 2003, kunne pastoren fortelle at jenta hadde gått hjem på sine egne ben etter møtet. Da hun kom hjem, hadde det som Gud hadde gjort vakt slik oppstandelse og glede at resten av familien (faren og to brødre), samt en nabokvinne, hadde bestemt seg for å gi sine liv til Jesus! Halleluja - hvor herlig det er å være en evangeliets tjener!

På søndag var det to møter. På formiddagen dro vi til landsbyen Doicesti, hvor møtet startet kl. 09:00. Dette var nok en av de få menighetene vi besøkte som ikke var en "sigøynermenighet". Det var mange barn i menigheten, og de bidro med flere sanger og dikt. Jeg talte over temaet "Cleanse the temple" (Rens tempelet). På søndag kveld var det møte kl 18:00 i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Jeg talte over temaet
"Confession" (Bekjennelse).


Tur til Provinsen Vaslui

Tidlig mandag morgen 21. juli forberedte vi to biler for en lang misjonstur til provinsen Vaslui, som ligger i nord-øst Romania - mot Moldova. Broder Virgil kommer opprinnelig fra Vaslui, og han hadde tatt kontakt med menigheter der om at vi skulle komme. Det ble en lang tur. Florin kjørte med meg, Nelu, Florica og tolken Marius Zaharia. I den andre bilen var det Nelus sønn Solomon som kjørte, sammen med Virgil, Virgils kone og den andre tolken Mirabela. Vi stoppet flere steder underveis. Det var interessant å se den varierte naturen som Romania har å by på.

På denne turen besøkte vi 4 menigheter og hadde møter der. Det som preget Vaslui, var at det virket enda fattigere der enn i Dimbovita. Nå skal det sies at vi besøkte steder hvor det bor fattige sigøynere. Likevel ble jeg dypt beveget over å se den fattigdom som enkelte levde i.

En av menighetene vi besøkte på denne turen var i landsbyen Murgeni. Menighetslokalet så ut som om det var tatt fra en Westernfilm på prærien, der det sto for seg selv på et øde jorde. Men dette lokalet ble snart fylt opp til randen av folk. Det sto også mange mennesker utenfor lokalet, som ikke fikk plass inne! Jeg prekte over temaet "Prepare for det latter rain" (Forbered dere på høstregn). Det var et meget sterkt gudsnærvær i dette møtet, og da jeg avsluttet talen med å be alle som ville ta imot Jesus om å løfte sin hånd, så var det opprakte hender over hele lokalet! Det må ha vært mellom 80 og 100 stk som tok imot Jesus den kvelden! Etterpå ba jeg for syke i godt over en time, og Herren rørte ved mange og helbredet dem fra deres sykdommer og plager! Halleluja! Jesus lever, freler og helbreder!

Destinasjonen for denne turen var en liten landsby som heter Pungesti. Det er her foreldrene til broder Virgil bor. Vi overnattet her og hadde også et møte i landsbyen. Her opplevde vi noe meget spesielt. På ettermiddagen kom det tre personer med hest og vogn. De hadde med seg en kamerat, som lå oppe i vognen. Han var skadet i føttene, slik at han ikke kunne gå selv. De sa at de hadde hørt at det ble bedt for syke på møte her, og de hadde bestemt seg for å ta turen til denne landsbyen. Dette var et meget sterkt vitnesbyrd om deres tro, for de bodde over 40 kilometer unna! Vi gikk ut og jeg la hendene på vennen deres og ba for ham. Jeg kjente et meget sterkt nærvær av Gud der, og mannen må ha merket det samme. Etter forbønnen reiste han seg fra vognen og ba vennene om å hjelpe ham ned. Etterpå gikk han selv bortover veien! All ære til Gud. Vi kan oppleve det samme som vi leser i Apostlenes gjerninger - om vi bare tror, slik som disse vennene gjorde!


Tilbake til gamle venner i Dimbovita

Da vi var tilbake i Tirgoviste, følte jeg behov for å dra til noen gamle venner. Jeg kunne jo ikke besøke Romania uten å legge turen innom vår gamle kontakt Daniel Turculet. Denne gangen hadde vi ikke møte i hans hjemby, Pucchioasa. Derimot dro vi ut til landsbyen Racovita, hvor Lillian Hellesø hjalp til med midler til å reise kirkebygg. Her talte jeg også om "Prepare for the rain", da jeg opplevde at Gud her hadde gitt meg et budskap som flere burde høre. Det ble et sterkt møte, og også denne gangen rørte Gud ved flere syke som ble helbredet. Det var også en mann som ville gi sitt liv til Jesus! Halleluja - frelsen er jo det største mirakelet! Etter møtet ville Daniel ta meg med hjem til en ung kvinne som var oppspist av kreft. Hun hadde kort tid igjen å leve, i følge legene. Denne kvinnen var blitt en kristen for et par år siden, og fire måneder tidligere hadde de fått døpt henne, til tross for de plagene som kreften hadde påført henne. Hun hadde vært en lang stund på hospital, men nå var hun regelrett sendt hjem for å dø! Jeg må si at jeg blir svært liten når jeg står overfor sykdommen kreft. Jeg kjenner til mennnesker som har stått i tro og bønn og likevel dødd av kreft. Jeg vet også om kvinner med småbarn, hvor hele landet sto på i bønn for vedkommende, som likevel døde av kreft. Jeg blir derfor litt skremt når jeg står overfor denne sykdommen - det er bare å innrømme. Likevel la jeg hendene på denne jenta og befalte kreftdemonene å forlate henne i Jesu navn! Jeg tror at det er demoner som planter kreftceller i mennesker. Dette er ingen "teologi" som jeg vil stå på en talerstol og forkynne, men det er dette jeg tror. Så må jeg skyndte meg å si at det har ingenting å gjøre med om et menneske har syndet mer enn andre eller vært "åndelig ulydig", slik noen hevder. Det tror jeg ikke på. Det er rett og slett slik at noen får kreft og andre ikke. Men det sykdomsånder som står bak. Ok, jeg ba for den unge kvinnen, og hun smilte og takket meg etterpå. Så er det dessverre slik at jeg ikke har fått noe mer tilbakemelding om hva som skjedde videre. Kanskje døde hun, ettersom hele kroppen var dekket av kreft. Det er nok trolig. Men kanskje ble hun helbredet... Bare Gud vet!

Fredag 25. juli dro vi ut til Prepeleac, sigøynerlandsbyen som ligger rett utenfor Tirgoviste. Her hadde jo Gud virket så sterkt i 1999. Jeg talte ut fra teksten i Jeremia 18:1-6 om leiren i Pottemakerens hånd. Det ble et sterkt møte, og Gud rørte ved mange mennesker også her.

På lørdag arrangerte vi seminar i menigheten Elim Pentecostal Church. Denne menigheten har et stort og fint menighetslokale, og det passer fint å ha seminar der. Emnet var "Prayerlife" (Bønneliv). Jeg underviste over tre leksjoner, om troens bønn, forbønn og litt om andre former for bønn som Bibelen nevner. Det var et godt oppmøte, og personlig kjendtes det godt å la bibellærergaven få flyte litt også, etter å ha stått på som evangelist i over en uke. Er det noe jeg virkelig elsker, så er det å undervise i Guds Ord.

På lørdag kveld dro vi ut til en landsby som heter Potocel. Den ligger et godt stykke fra Tirgoviste, men fortsatt i Dimbovita. Her er de i ferd med å bygge et nytt kirkebygg, og det kommer til å bli stort. Men nå hadde de møte hjemme hos pastoren. Det var mange ivrige sjeler i denne lille menigheten. Pastoren hadde et lite keyboard, og det var han som ledet an i lovsangen, sammen med et par trekkspill. Jeg talte om "The bronze serpent" (Kobberslangen). Alle de syke som løftet sine øyne og så på kobberslangen ble helbredet, på samme måte ble Jesus løftet opp på Korset, for at alle som virkelig får "se" Ham, får oppleve frelse og helbredelse! Det ble et sterkt møte.

På søndag formiddag var det igjen møte i Elim Pentecostal Church i Tirgoviste. Jeg talte om Abraham. Det ble litt mer preget av undervisning denne gang.
På søndag kveld var det møte i menigheten i landsbyen Dragaesti, også dette i provinsen Dimbovita. Også her var det stappfullt med folk, og de hadde også et ordentlig band av musikere her, med både gitarer, mandolin, trekkspill, saksofon og keyboard. Det ble et sterkt møte og jeg fikk bedt for folk både til frelse og helbredelse.

De siste dagene tilbrakte jeg i Tirgoviste. Det ble noen møtefrie dager, slik at jeg kunne få slappet av litt. Men det siste møtet hadde jeg selvsagt i Betel Pentecostal Church torsdag 31. juli, dagen før jeg skulle reise hjem til Norge.


Sluttappell

Jeg håper du vil være med og støtte det videre arbeidet i Romania i dine bønner. Kjenner du at du også vil støtte økonomisk, kan du gi på vedlagte giro eller gi din gave på vår misjonskonto nr....
(dette har jeg klippet bort, da brevet er 7 år gammelt)

Gud velsigne deg!

Broderhilsen i Kristus
Olav Fjærli