September 2002

September 2002


"Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!"  (Markus 1:17)

Kjære venner, brødre og søstre i Kristus! 


Jeg gleder meg over å kunne bringe dere nye vitnesbyrd fra Romania. Det er ikke så lett å få med alt i et lite nyhetsbrev, men jeg ønsker likevel å formidle noen inntrykk som kan være trosoppbyggende for dere, og samtidig gi en liten pekepinn på hva Gud gjør i Romania.

Som mange av dere vet, hadde jeg en tur ned til Romania på sensommeren 1999, sammen med misjonæren Lillian Hellesø fra Rørvik i Nord-Trøndelag. Denne turen fulgte opp en hjelpesending som gikk fra Trøndelag. I perioden 19.07 - 03.08.2002 var jeg igjen på misjonstur i Romania. Nå reiste jeg sammen med ekteparet Greta og Svein Skjelbred fra Sandefjord. De har en fjeradoptivdatter nede i Romania. Hennes navn er Aurora og hun er 17 år (i 2002). De har vært nede i Romania før, og det var en stor velsignelse å ha dem med på denne turen.

Flyet vårt gikk fra Gardemoen kl 08:40, og vi mellomlandet i Praha i Tjekkia. Her var vi i over 9 timer, mens vi ventet på flyet videre til Romania. Vi fikk dermed god tid til å se oss om! Praha er en meget vakker by, og vi forstår at den er et populært reisemål for turister. Men vårt reisemål var Romania, så vi tok fly videre fra Praha kl 19:35 og var fremme i Buccuresti kl 22:35. Vi tok inn hos Laura Popescu, som har vært min og Lillians hovedkontakt og mellomledd for arbeidet i Romania.


Ivrige amerikanere i aksjon

På lørdag 20.07. gjorde vi innkjøp, samtidig som vi så oss rundt i Buccuresti. Senere på dagen reiste vi til Tirgoviste, byen som i flere år har vært basen for vårt misjonsarbeid i Romania. Her overvar vi et stort møte (crusade) med amerikanske ungdommer fra Assemblies of God (Amerikas største organisasjon blandt pinsevenner). Det var sikkert omlag 1000 ungdommer til stede! Teamet fra USA drev med evangelisering ute i gatene. Vi vet ikke hvor mange som ble nådd med evangeliet, men dette var virkelig en storsatsing.


Pitesti

Vi måtte imidlertid videre, og vi dro med minibuss til byen Pitesti, en by på omlag 250 000, som er fylkeshovedstad i provinsen Arges. Her skulle vi være en ukes tid. Vi fikk bo i en veldig fin leilighet, eid av familien Tudorache. Leiligheten ble ofte brukt til huse predikanter og tilreisende team, fikk vi vite, og med 3 soverom, 2 bad og stor varmtvannstank, kunne vi ikke klage!

På søndag 21.07. var vi på to møter i Pitesti - i menigheten Maran Ata. Victor Tudorache er pastor i denne menigheten. Han er en flott mann og pastor. Jeg prekte i begge disse møtene. På søndag formiddag kl 09:00 var temaet "Three kind of believers". Her kom det fram en ung mann i ettermøtet og ville gi sitt liv til Jesus! Deretter ba jeg for syke, og Gud rørte ved flere denne formiddagen. På ettermiddagen kl 18:00 var temaet "Salt of the earth". Det var litt flere folk på dette møtet, og 5 stk gav respons på frelsesinnbydelsen! Deretter ba jeg for syke og Gud virket med og helbredet de syke.

På mandagg var vi nede i sentrum av Pitesti og så oss rundt. Det var veldig varmt, omlag 35 varmegrader, så vi måtte ta det med ro. Dagen etter, på tirsdag, tok pastor Victor oss med til en historisk by som heter Cortea de Arges. Her besøkte vi bl.a stedet hvor kong Carol 1 er gravlagt, samtidig som vi fikk en liten historisk leksjon om Kong Badsarab. Veldig interessant for meg, som hadde historie som favorittfag på skolen!


Carstieni

På tirsdag kveld dro vi til en sigøynerlandsby som het Carstieni. Her hadde de bygd et menighetslokale, og det var helt fullt på dette møtet. Jeg prekte over temaet "You are prescious" og det var en veldig fin respons. I ettermøtet var det 8 stk som kom fram for å gi sitt liv til Jesus og bli frelst! Etterpå ba vi for syke i over en time! Vi kan ikke vite hva Gud egentlig gjorde i menneskers liv denne kvelden, men at mange fikk en sterk berøring - det er helt sikkert!

Etter møtet kom en ung mann bort til oss og fortalte om en person som lå hjemme i sengen sin. Han ville vi skulle dra og be for denne personen. Vi trengte oss sammen i en liten bil, og ble kjørt til et gammelt og fattigslig hus. Der bodde det bl.a. ei eldre dame (kanskje på noen og sytti år). Hun hadde plutselig våknet opp i sengen sin en morgen, uten å være i stand til å røre seg! De hadde tatt henne med til leger, men hadde ikke fått noen klar diagnose på hva som feilte henne. Legene sa at hun var lam. Etter vår mening må hun ha hatt et hjerneslag. Nå var det i hvert fall til for å be for henne. Hun hadde et par døtre i 40-års alderen, og mange andre familie og venner var til stede i rommet hvor hun lå. Det var en kaotisk atmosfære, med mye jammer og ståk. Jeg kjente at jeg ble svært ydmyk og liten innvendig - og jeg ba: "Kjære Gud, rør ved denne kvinnen, la din kraft strømme gjennom meg når jeg legger hendene på henne." Jeg kjente at troen steg i mitt hjerte, og en åndelig autoritet kom over meg, slik at jeg truet "den paralyserende ånden" (sykdomsånden som plaget kvinnen). Det var tydelig at noe hendte da jeg befalte livskraften og førligheten å vende tilbake i hennes armer og ben. Hun begynte plutselig å røre på seg! Etterpå ble hun satt ned på golvet, og mens døtrene hennes støttet henne opp, gikk hun sine første modige trossteg på gulvet! Etter et par minutter var gangen hennes blitt merkbart bedre. Halleluja - Gud er så god! Han er en fantastisk doktor!


Gâesti

Torsdag 25.07. ble en travel dag. Vi dro til en by som heter Gâesti. Her bor fjernadoptivdatteren til Greta og Svein Skjelbred. Her traff vi brødrene Cornel og Romeo Geambasu, som driver en menighet i denne byen. Menigheten har et eget arbeide der de tar seg av tenåringer som har vokst opp på barnehjem, men som nå er for gamle til å fortsette å bo på barnehjemmet. Mange av disse ungdommene mister støtten fra sine fjernadoptivforeldre, da disse støtter opp bare i barneårene og oppveksttiden på barnehjemmet. Det er mange slike ungdommer som står fullstendig på bar bakke, fordi samfunnet vil ikke ha dem! De får seg sjelden jobb, og utdannelse har de ikke råd til. Skjebnen for mange slike ungdommer er et liv i kriminalitet, eller å ende opp i kloakkrørene i Buccuresti. Det var derfor svært gripende å se at denne menigheten, med disse to brødrene i spissen, hadde kjøpt tre leiligheter, hvor de har innkvartert en gruppe med slike ungdommer som har vokst opp på barnehjem. De fleste av disse ungdommene er jenter, og Aurora er en av dem. Her må det også nevnes at denne menigheten i Gâesti mottar støtte fra sponsorer i USA for dette arbeidet som de gjør for disse ungdommene. Romeo Geambasu er forøvrig en meget dyktig sanger, og har vært i USA og produsert en CD, hvor inntektene går til menighetens arbeide.


Tilbake til gamle venner

Vi besøkte også pastor Daniel Turculet, som nå har flyttet til byen Pucchioasa. Denne byen ligger også i Dimbovita, men cirka 30 kilometer fra fylkeshovedstaden Tirgoviste. På søndag 28.07. hadde vi møte i hans hjemmemenighet kl 10:00. Jeg talte over temaet "Confession". Det ble bedt for mange syke her, og Gud rørte bl.a sterkt ved en liten gutt med hjerteproblemer.

På kvelden dro vi til sigøynerlandsbyen Prepeleac. Det var her vi opplevde så mye i 1999 (se nyhetsbrev fra 1999). Da vi ankom, ble vi fortalt at det hadde kommet en vekkelse til denne landsbyen, som et resultat av de evangeliske framstøtene i 1999. Mange hadde blitt frelst og nå hadde de også et menighetslokale. Jeg talte på søndag kveld kl 18:00 over te,aet "God is love". Også her rørte Gud ved mange mennesker. All ære til Ham!



Sluttappell

Det er mye mer som kunne vært fortalt fra denne turen. De siste dagen brukte vi til å slappe av. Vi besøkte flere byer, bl.a. Brasov, Sighisoara, Oderheiu og Sibiu. Deretter dro vi hjem til Norge 3. august.

Det vi framfor alt ønsker å fokusere på med disse nyhetsbrevene, er at mye står ugjort av det som ligger på Guds hjerte for Romania. Vi har per i dag kontakt med flere menigheter som opplever vekkelse og står i et arbeid som bærer frukt. Andre igjen, står med planer om å starte menighet. Det som er felles for alle disse kontaktene, er at de mangler penger og økonomisk støtte.

Jeg planlegger en lengre tur til Romania neste sommer. Men for at dette skal kunne gjennomføres, trengs økonomisk støtte og hjelp. Jeg ber deg først og fremst om å støtte opp om dette i dine bønner., Det er det viktigste. Men jeg ber deg også spørre Gud om Han vil at du skal være med og støtte opp om dette økonomisk. Det går også an å støtte denne misjonen med et fast beløp per måned, om du kjenner at Herren leder deg til dette. Dersom du vil gi en pengegave, eller du vil vil være en fast støttepartner, er kontonummeret: (dette har jeg klippet ut, da nyhetsbrevet er 8 år gammelt). Du kan også benytte vedlagte giroblankett.

Gud velsigne deg!

Broderhilsen i Kristus
Olav Fjærli