Jesu blod  


A: Fallet førte oss bort fra Gud

 

 

 ”Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.”
(1. Mosebok 1:26-28)

I Edens have levde Adam og Eva i en fullkommen tilværelse i Guds nærvær. De var Guds representanter på jorden, satt til å råde og herske over den. De var kalt til å "fylle jorden og legge den under seg". På denne måten skulle mennesket være Guds representant eller "ambassadør" på jorden. Dette var menneskets opprinnelige kall til å utbre Guds rike. Adam ble på en måte innsatt som "konge" over jorden (i ordets rette forstand – selvsagt underlagt Gud).

 

”Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.”

(Salme 8:6-9)

 

Men fallet førte oss bort fra Gud og førte med seg et åndelig mørke og en forbannelse over jorden. Vi kunne ikke lenger leve i Guds nærvær. La oss nå lese om den mørkeste time i menneskehetens historie:

 

”Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!  Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen. Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.  Da sa Gud: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? Adam sa: Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt. Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt. Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg. Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake. Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor til alle som lever. Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig! Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.”
(l. Mosebok 3:1-24)

Syndefallet er den største katastrofe som har hendt i hele menneskehetens historie! Menneskene var jo skapt av Gud, for å leve i livsfellesskap med Ham. Et liv uten i det hele tatt å kjenne til det onde! Tenk deg et liv i Guds nærhet, hvor synd, hat, vold, krig, nød, sykdom, død og alt vondt ikke eksisterer! Tenk deg et absolutt perfekt liv, i skjønneste harmoni! Det var slik Gud skapte oss – og Han så at det var overmåte godt.

 

Men menneskene brukte sin frie viljetil å vende seg bort fra sin skaper. Dermed kom synden inn i verden. Syndefallets katastrofe har ført til at alle menneskerfødes inn i en syndig verden, som ligger i det onde.

 

”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.”

(Romerne 5:12)

 

Etter dette ble mennesket slave under synden. Synden kom inn i verden gjennom

Adam og Evas fall, og synden førte døden med seg - åndelig død.

 

”Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø.”
(l. Mosebok 2:15-17)

”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.”

 (Romerne 6,23)

 

Syndens lønn er døden åndelig død (senere også fysisk død).

Følgene av dette ble at vi ble ”slaver under synden”, og syndens herre - djevelen. Mennesket gav sin kongeposisjon til djevelen, og djevelen ble "denne verdens gud".

 

 

”For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”

(2. Korinter 4:4)

 

Du vet at den du adlyder, blir din herre. Vi kan ta med et par billedlige eksempler:

 - barnet adlyder sin far og mor.

 - skoleeleven adlyder sine lærere og rektor.

 - arbeideren adlyder sin arbeidsgiver.

 

Dermed er disse din "herre" så lenge du adlyder dem. Slik er det også med djevelens grep på menneskene gjennom SYNDEN. Denne verdens barn er på en måte "djevelens barn" - slaver under synden.

 

  ”Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”

(Johannes 8,41-44)

 

Synden fikk et slikt grep på menneskene at vi ikke kunne leve i Guds nærvær. Gud tåler ikke nærværet av synd, og derfor ble vi adskilt fra Faderens vidunderlige nærvær. Dermed "solgte" vi oss selv til djevelen gjennom hans store felle, nemlig syndens makt.

 

”Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.”

(Efeserne 2:1-3)

 

Paulus beskriver hvordan denne kampen mot synden oppleves for en som gjerne vil leve et liv som behager Gud, men uten Jesus.

 

”Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg.For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig. For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.”

(Romerne 7:8-21)

 

Paulus beskriver her sin kamp imot synden den gang han var en nidkjær fariseer, før han møtte Jesus. Her ser vi hvor sterk syndens makt er over det ufrelste mennesket. "Det jeg ikke vil, det gjør jeg, men det jeg vil makter jeg ikke..."

 

Dette er vårt utgangspunkt overfor Gud idag. Alle mennesker har syndet og står uten ære for Gud!

 

"Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd."
(Salme 51:7)

"Kunne det bare komme en ren av en uren! Ikke én!"
(Job 14:4)

 "Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg."         
(Jesaja 64:5)

”Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd”

(Romerne 3:9)

 

 ”alle har syndet og mangler Guds ære.”

(Romerne 3: 23)

 

Dette er drøye beskyldninger! Og det kreves et sinn som er påvirket av Guds Ånd for å kunne forstå dette. Synden (hos det falne menneske) kommer fra hjertet. Den begynner som ulydighet mot Gud, og skaper "skilsmisse" mellom Gud og mennesker. Gud kan ikke lenger ha samfunn med det falne menneske p.g.a. dets synder.

 

”For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.”

(Matteus 15,19)

 

Vi døde derfor en åndelig død i syndefallet - en død som rammet alle mennesker…

 

 

  
 

B: Vi er anklaget fra tre ulike hold

 

 

Vi kan grunnleggende si at det falne menneske anklages for sin synd. Vi sitter alle på tiltalebenken. Og denne anklagen kommer fra tre ulike hold:

 

1.       GUD sier at vi har syndet og står under syndens makt.  (Romerne 3:9 og 23)

    Disse versene har vi nettopp lest.

 

2.       VI må selv erkjenne vår stilling som slave under synden. Vår samvittighet anklager oss.

”Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.”

(Lukas 15:18)

 

3.       SATAN anklager oss og peker på våre synder.

Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.”

       (Åpenbaringen 12,1O)

 

 

Jesu oppgave var derfor å gjøre noe med alle disse tre anklagene, og nettop her kommer betydningen av Jesu blod inn i bildet...

 

 

 

 

C: Blodet og anklage nr.1 - fra Gud

 

 

La oss se på noen forbilder fra Den Gamle Pakt. Dette er situasjoner hvor blod ble ofret som en soning for folkets synder, og dette er derfor forbilder på det evige offer som Jesus bragte på Golgata kors.

 

 

1. Den store Forsoningsdagen  (3. Mosebok 16)

 

 ”Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som måtte dø den gang de trådte fram for Herrens åsyn. Og Herren sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til nådestolen som er over arken, for at han ikke skal dø. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen. Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. Han skal kle seg i en hellig kappe av lin og ha benklær av lin på sitt legeme. Han skal binde opp om seg med et belte av lin og sette en lue av lin på sitt hode. Dette er de hellige klærne. Og han skal bade sitt legeme i vann før han kler seg i dem.

Av Israels barns menighet skal han få to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. Så skal Aron føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Og han skal ta de to geitebukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Aron skal kaste lodd om de to geitebukkene, ett lodd for Herren og ett lodd for den (bukken) som skal sendes bort. Den bukken som ved loddkasting er tilfalt Herren, skal Aron føre fram og ofre til syndoffer. Men den bukken som loddet var falt på, den som skal sendes bort, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning ved den, og så skal den slippes løs for å sendes ut i ørkenen. Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sitt hus, skal han først slakte syndofferoksen. Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn, og han skal fylle sine hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen som er over vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø. Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på fremsiden av nådestolen. Og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren.

 Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen. Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet seg med. Likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blant dem midt i deres urenhet. Det må ikke være noe menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen. Slik skal han gjøre soning for seg og for sitt hus og for hele Israels menighet. Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det. Han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterhornene og stenke noe av blodet på det sju ganger med fingeren, og slik rense og hellige det fra Israels barns urenhet.

Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre fram den levende bukken. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen. Deretter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av seg de linklærne som han tok på da han gikk inn i helligdommen. Og han skal la dem bli der. Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på seg sine andre klær, og så skal han gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for seg og for folket. Fettet av syndofferet skal han brenne på alteret. Men den som førte bukken ut for å sendes bort, skal vaske sine klær og bade sitt legeme i vann. Deretter kan han gå inn i leiren. Syndofferoksen og syndofferbukken, som de tok blodet av og bar inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren. Deres skinn og deres kjøtt og deres mageinnhold skal brennes opp med ild. Den som brenner det opp, skal vaske sine klær og bade sitt legeme i vann. Deretter kan han gå inn i leiren.

Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder. En høyhellig sabbat skal det være for dere, og da skal dere faste - det skal være en evig lov. Den presten som blir salvet, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen. Han skal kle seg i linklærne, de hellige klærne. Han skal gjøre soning for Det aller helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk. Og dette skal være en evig lov for dere, at det blir gjort soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. - Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.”

På Forsoningsdagen ble blodet av syndofferet båret inn i Det Aller Helligste og sprengt der foran Guds åsyn. Syndofferet derimot, ble ofret for alles øyne i Tabernaklets forgård. Det som foregikk her var synlig for hele forsamlingen. Men Gud bød at kun ypperstepresten selv (Aron) skulle gå inn i selve Tabernaklet. Der gikk han gjennom Det Hellige og like inn i Det Aller Helligste, der han sprengte blodet på alteret som en soning for folkets synder.

 

Denne handlingen hadde kun som hensikt å presentere blodet for Gud, til Hans tilfredsstillelse, og til tilgivelse for folkets synder. FOR SYND BLIR IKKE TILGITT UTEN AT BLOD BLIR UTGYDT!

 

”Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”

 (Hebreerne 9:22)

 

Der i helligdommen ble det inngått en avtale (pakt) mellom ypperstepresten (på vegne av folket) og Gud selv.

 

Det er fire ting vi særlig skal merke oss her:

1. Både helligdommen og folket måtte renses.

2. Renselsen begynte med helligdommen.

3. Aron utførte renselsen alene.

4. Og han utførte den ved blod.

Disse fire ting er av den aller største betydning. La oss nå se på renselsen av helligdommen. Hva forstår vi med uttrykket "helligdommen"

1. Helligdommen var det innerste rommet i Tabernaklet. 

2. Den utgjorde Guds nærværelse. Det var her inne Paktens Ark sto. Og det var her, over nådestolen mellom begge kjerubene, Gud tronet. Herfra var det Moses hørte Herren tale til seg. Og over dem hvilte herlighetsskyen. Med andre ord: Helligdommen var Guds bolig. Å være i helligdommen var derfor å stå i Guds umiddelbare nærhet. 

3. Den var et bilde av selve Himmelen. Vi leser nemlig i Hebreerne:

  Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning.”
(Hebreerne 9:11)

”For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.”
(Hebreerne 9:24)

Denne helligdom ble altså renset ved Jesu blod.

La oss nå se på noe viktig:

"Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse."
(Hebreerne 9:23)

Renselsen av den jordiske helligdommen (i Tabernakelet) var således en avbildning av en ennå større og bedre renselse: Renselsen av den himmelske helligdom.

Men hvordan kan vi tale om renselse av Guds helligdom? Er himmelen blitt uren? Dette virker nokså merkelig. Men om vi tenker på hvordan Gud omtaler synden, vil vi lettere forstå dette. Legg her merke til følgende skriftavsnitt:

"Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det."   
(1. Mosebok 18:20-21)

"og jeg sa: Min Gud! Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen."
(Esra 9:6)

"Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet.”
(Salme 69:28)

På grunn av sin rettferdighet er Gud nødt til å ta standpunkt overfor synden. Derfor skjer det noe i Himmelen når et menneske synder. Og hva som skjer er dette: Gud omskriver synden og "regner den til". Han adderer den til de tidligere synder som er gjort, og de oppskrevne synder hos Gud regnes for skyld eller gjeld.

Slik er det oppskrevet syndeskyld i Guds nærhet, som roper til Gud og utfordrer hans rettferdighet til å tre inn med dom og straff. Hele menneskeslektens synd er brakt inn i Himmelen i form av gjeld!

Tenk da for et skyldbrev innfor Guds åsyn! Hvilket mørkt bilde Guds rene og hellige øyne ser!

Fra denne besmittelse, vår syndeskyld, må selve Himmelen renses! Det må bli rent for Guds øyne. Når han lar sitt blikk falle på de himmelske bøker som vedrører oss, må de vitne om renhet! Alt som taler om syndeskyld må være evig borte. Det må ikke finnes noe som påkaller Ham til å holde dom.

Her kommer det vidunderlige evangeliet inn – det eneste som kan befri oss fra vår dømte tilstand!

Evangeliet er det glade budskap som sier oss at vår yppersteprest, Jesus, har vært inne i helligdommen og renset den fra all besmittelse av synd!

 

Da Aron renset helligdommen, utførte han denne handling alene. Det var ingen med ham innenfor forhenget og hjalp ham. Og renselsen utførte han kun ved offerets blod. Ikke noe annet middel kom i betraktning. Likeså er det vel å merke at renselsen omfattet alle deres synder.

Men dette er kun et forbilde på den sanne forsoning - Jesu Forsoning!

 

Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.”

(Hebreerne 9:11-15)

 

JESUS ER VÅR YPPERSTEPREST! Han gikk inn i selve Himmelen og bar fram sitt eget blod på det himmelske alter, i Det Himmelske Tabernakel. Således vant Han en evig forløsning!

 

 ”For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.”
(Hebreerne 9:24-26)

 

Vi så at syndofferet selv (bukken) ble slaktet foran alt folkets øyne, i Tabernaklets forgård. l Jesu Forsoning er det Golgatahøyden som er "Tabernaklets forgård". Selve syndofferet (Jesus) ble ofret i hele folkets påsyn. Alle som var til stede, kunne se at det var en mann som hang der på korset, at et liv ble ofret.

 

”Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset! På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia! En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned!” Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!”  
(Markus 15:22-39)

 

Men "den synlige virkelighet" virkeliggjøres i det usynlige. Der går Jesus inn som Den Sanne Yppersteprest på vegne av hele menneskeheten. Og denne gangen er det ikke en "uren" helligdom, gjort med menneskehender. Nei, Jesu blod presenteres i Det Aller Helligste - innfor Guds Trone! OG BLODET TILFREDSSTILLER GUD!

 

Hvilken velsignet sannhet! Jesus har gjort renselse for våre synder!

Arons renselse av Tabernaklet var ufullkommen og måtte gjentas hvert år. Men Kristi offer var fullkomment og derfor ble renselsen fullkommen! Det glade budskap som nå skal ropes ut til de skyldbetyngede sjeler er dette: "Din skyld er betalt!"

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset".
(Kolosserne 2:14)

Gjelden er borte fra Guds øyne! Denne renselse er utført ene og alene ved Kristi blod. Det hele er Hans verk. Han alene kunne gå inn i den rettferdige Guds nærhet og bringe forsoning. Og Han gikk. Han bar seg selv frem som et ulastelig offer for Gud.

Og Gud godtok offeret!

Og syndegjelden ble strøket!

 

 

2. Påskelammet i Egypt

 

”Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam.  Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.

De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller. Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden.

På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske for Herren. For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. Denne dagen skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt.”                                
(2. Mosebok 12:3-14)

 

Her har vi nok et sterkt forbilde på Jesu Forsoning. Legg merke til hva Gud sa: "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå dere forbi..." - Ordet Påske (Pesach) betyr "Forbigang". Dette blodet ble utgydt for å utfri Israels folk fra Egypt.

 

Men JESU BLOD BLE UTGYDT FOR Å UTFRI ALLE MENNESKER, TIL ALLE TIDER!!!

 

Når Gud ser Jesu blod over oss, eller "strøket på dørkarmene" i våre liv, går Han oss forbi. Det er BLODET som forsoner oss med Gud og gjør at vi kan bli stående i Hans nærhet.

 

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.”

(Hebreerne 10:19-22)

 

”For VÅRT påskelam er slaktet - Kristus!” (1. Korinter 5,7)

 

Når Gud gir oss den tilgivelse vi trenger, er det ikke fordi Han overser våre synder, men fordi Han ser blodet. BLODET TILFREDSSTILLER GUD! Det Jesus gjorde for oss holder i evighet! GUD ER FORNØYD! Jesu blod vasker våre synder hvite som snø!

 

 ”Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”

(Jesaja 1 : 18)

 

La oss se litt mere på dette: Det er Guds hellighet og rettferdighet som krever soning for våre synder. Vi ser dette allerede tett etter Syndefallet. Gud måtte finne et offer, eller en stedfortreder for mennesket. Derfor lar Gud straffen ramme et dyr. Han tar så skinnet fra dyret og kler dem med.

”Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.”                       
(1. Mosebok 3:21)

 

Her ser vi at loven om syndofferet egentlig ble innstiftet allerede i Edens have! På samme måte er Jesus VÅRT syndoffer og VÅR stedfortreder!

 

 

 ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen.”

(Romerne 5:8-11)

 

 ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.”

(1. Peter 1:18-19)

 

HALLELUJA - DU ER KJØPT FRI GJENNOM BLODET!!!

 

Av og til kan det synes som om våre synder er så store at det ikke kan fåes tilgivelse eller utfrielse i Jesu blod. Men Ordet sier at Jesu blod renser fra all synd! Derfor må vi TRO GUDS ORD, uansett hva våre egne følelser og erfaringer sier!

 

 ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.”

(1. Johannes 1:9)

 

”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”

(1. Johannes 2:1-2)

 

 

 

D: Blodet og anklage nr. 2 - fra oss selv

 

 

Vi har nettopp lest følgende sterke og klargjørende tekst fra Hebreerbrevet:

 

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.”

(Hebreerne 10:19-22)

 

Vi kan gjerne ta med oss enda et avsnitt fra samme brev:

 

 

”For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”

(Hebreerne 9:13-14)

 

Vi så at Jesu blod tilfredsstiller Gud. Men det stopper ikke med dette. Blodet tilfredsstiller også oss. Det renser vår samvittighet og gir oss frimodighet til å tre fram for Gud med hevet hode , uten å rødme av skam. Og dette til tross for mengden av våre synder, eller hvor grove de er!

 

 ”Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.”

(Hebreerne 4:14-16)

 

Vi kan nå MED FRIMODIGHET tre fram for nådens trone!

 

Syndefallet gjorde at noe var kommet mellom meg og Gud. Derfor fikk jeg alltid dårlig samvittighet hver gang jeg ville vende meg til Ham. Denne dårlige samvittigheten minnet meg stadig om at en barriere (Synd) hadde reist seg mellom Ham og meg.

 

”For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud.”                             
(1. Johannes 3:20-21)

Men nå, ved at blodet har fått utføre sin oppgave i mitt liv, har denne barrieren blitt FJERNET! All skyldfølelse forsvinner når jeg tar imot denne sannhet fra Guds Ord. Jesu blod er en soning for ALL synd. Derfor er det ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.

 

”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”

(Romerne 8:1)

 

 ”Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.”

 (Romerne 8:33-34)

 

Vi vet jo hvor nødvendig det er å ha en ren samvittighet når vi omgås med Gud. Dette er like viktig som å ha troen i hjertet! Tro og en renset samvittighet henger nøye sammen. Uten tro er det jo umulig å behage Gud!

 

 ”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”

(Hebreerne 11:6)

 

Så snart samvittigheten flekkes til, blekner troen - og i en slik stilling kan vi ikke møte Gud. Vi må derfor huske å bekjenne våre synder og holde vår samvittighet ren.

 

 ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.”

(1. Johannes 1:9)

 

Vi må også huske på at vi kan kun gå inn i Guds nærhet på grunnlag av Jesu forsonings- verk, og ikke p.g.a. egne gjerninger.

Vi må komme på BLODETS GRUNN, og ikke på gjerningenes grunn.

 

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. s9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”

(Efeserne 2:8-9)

 

”Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.”

 (Efeserne 2:13)

 

·          IKKE : "I dag har jeg hatt det vanskelig hjemme. Jeg har kranglet med ektefellen. Jeg sa noe stygt til en på jobben idag. Jeg ble så irritert da den bilen holdt på å kjøre inn i meg da jeg var på vei hjem fra jobben. Så nå føler jeg meg så tungsindig og nedtrykt. Derfor kan jeg ikke gå inn i Guds nærhet med frimodighet i kveld."

 

·          HELLER IKKE : "I dag har jeg hatt overskudd på jobben. Jeg har vært flittig og gjort det jeg skal. Jeg har også vært varsom med tungen, ja faktisk har jeg oppmuntret både ektefellen og et par arbeidskamerater idag. I lunsjpausen fikk jeg faktisk også hjelpe en gammel dame over veien i den voldsomme trafikken. Det var også mere glød over bibellesningen idag, enn til vanlig. Så nå kan jeg be med stor frimodighet...”

 

Spør deg selv: Hvilket grunnlag nærmer jeg meg Gud på?" Kommer du på grunnlag av dine gode følelser, eller fordi du synes du har vært riktig flink og "kristelig" idag? Eller kommer du fordi Jesu blod ble utgydt for DEG, at Gud ser deg gjennom Jesu blod, og at dette tilfredsstiller Gud?

 

Gud godtar ikke noe annet fundament enn blodet når du går inn i Hans nærhet! Første gang jeg vendte meg til Gud, ble jeg frelst og frifunnet gjennom Jesu blod og Golgataverket. Og hver gang jeg søker Gud siden, ER DET PA DET SAMME BLODETS GRUNN!

 

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.”

(Hebreerne10:19)

 

 

 

E: Blodet og anklage nr. 3 - fra djevelen

 

”Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.”

(Åpenbaringen 12:10)

 

Nå sier bibelen klart og tydelig at Jesus overvant djevelen da han gav sitt liv for oss. Likevel er det slik at djevelen forsøker å utøve en ”stjålen” myndighet. Dette er en myndighet han kun kan utøve dersom vi tillater ham det.

 

Satan kalles i Bibelen for "våre brødres anklager". Det står her at Satan driver og anklager oss både dag og natt. Faktisk har han en viss rett til å angripe menneskene på denne måten, fordi han er denne verdens herre. Jesus sier at Satan har rett til å prøve menneskene og "sikte dem som hvete".

 

 

”Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.”

(Lukas 22:31)

 

Djevelen sier slike ting som:

-           "Du klarer aldri å leve et ordentlig kristenliv."

 

-           "Gud har gitt deg opp, du er en stor synder."

 

-           "Se hva du gjorde . Dette får du nok ikke tilgivelse for."

 

-           "Du er helt ubetydelig for Gud. Han har mange tjenere som virkelig lever sterkt.   

                          Hvorfor skulle Han da behøve en vaklende taper som deg?"

 

-           "Er du egentlig så sikker på at du er frelst og på vei til himmelen?" osv. osv. osv...

 

Men Satan er en LØGNER, ja han er løgnens far. Derfor er slike angrep på vårt tankeliv snarere et bevis på at vi lever for Gud, og beveger oss i riktig retning!

 

”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”

(Johannes 8:44)

 

Men blodet konfronterer Satan med Jesu forsoningsverk. Og dette stiller Gud på vår side når Satan anklager oss. Og hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?

 

”Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.”

(Romerne 8:33)

 

Blodet renser oss fra ALL synd, og stiller ALLTID Gud på vår side!

 

 ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”

( 1. Johannes 1,7)

 

Når så Satan kommer for å fordømme deg og anklage deg, kan du si: "Hvorfor kommer du til meg? Det var ikke jeg som frelste meg. Det var Jesus. Hvis du ikke er fornøyd med forsoningen, eller hvis du synes at min frelse ikke holder, da får du ta det opp med Gud. Dette er nemlig Guds verk, ikke menneskers."

 

Når så Satan prøver seg innfor Gud, blir han henvist til Jesu blod. Og dette bringer ham til taushet! Jesu blod har beseiret Satan, og han vet det! Men du må kjenne til denne sannheten, og anvende blodet i ditt liv!

 

Satans hovedoppgave er å anklage oss, fortelle oss hvor ofte vi synder og hvor mange feil vi gjør. Han liker å trekke fram våre dårlige sider for å fordømme oss. Men når Satan kommer, er det svært viktig å vite hva Ordet sier om oss, så vi ikke tror det Satan vil ha oss til å tro.

 

DU MA VITE AT JESU BLOD RENSER FRA ENHVER SYND OG AT DET HAR BESEIRET SATAN!

 

”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.”

(Åpenbaringen 12:11)

 

”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”

(Kolosserne 2:14-15)

 

Da Jesus ble angrepet av djevelen i ørkenen, vet vi at Han svarte med Guds Ord. Jesu standardsvar var: "Det står skrevet!"

 

 ”Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.”

(Matteus 4:1-11)

 

Hvis Jesus svarte med Ordet, så må også vi gjøre det samme! Da må djevelen fly fra deg! Stå ham imot, fast i troen!

 

”Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene.”

(1. Peter 5:8-9)

 

 ”Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen i mot, så skal han fly fra dere.”

(Jakob 4:7)

 

Ta derfor på deg Guds fulle rustning, og bruk Åndens sverd, som er Guds Ord!

 

”For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.”

(Efeserne 6:10-17)

 

Men hva er Guds fulle rustning for noe? Dette er virkelig verdt et studium, og ved å se de ulike delene i sin sammenheng vil du ha en åpenbaring som gir deg kraft til alltid å stå djevelen imot, slik at han må fly fra deg.

 

 

  1. Sannhetens belte .

Det er beltet som holder hele rustningen oppe. Uten beltet faller hele rustningen av. Jesus er veien, SANNHETEN og livet.

”Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”

(Johannes 14:6)

Det er JESUS som er beltet!

 

  1. Rettferdighetens brynje .

Brynjen er veldig viktig. Det er den som beskytter hjertet og de vitale organer i kroppen. Ordspråkene sier at vi må bevare vårt hjerte framfor alt vi bevarer, for livet utgår fra det.

Jesus er vår rettferdighet!

”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”

(1.     Korinter 1:30)

JESUS er vår brynje!

 

  1. Sko på føttene – den beredskap som fredens evangelium gir .

Vi må være rede i tide og utide, eller ”alltid beredt” som det sto i den gamle oversettelsen. Beredt, med fredens evangelium.

JESUS er Fredsfyrsten. Hele evangeliet handler om Ham.

Jesus er dermed også skoene.

 

  1. Troens skjold .

Skjoldet dekker hele kroppen.

 JESUS er Troens opphavsmann og fullender. Alt som har med tro å gjøre, handler om Ham. Han er vårt skjold og vern.

” …med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender….”

(Hebreerne 12:2)

Vår tro er knyttet til Jesu seier på Golgata, derfor fester vi blikket på Ham og den tilflukt vi har under blodet.

 

  1. Frelsens hjelm .

JESUS er vår frelser. Han er vår hjelm. Med frelsens visshet har vi en sikker hjelm som beskytter vårt hode, dvs vårt sinn og våre tanker.

 

 

  1. Åndens sverd .

Åndens sverd er Guds Ord. Johannes evangelium begynner med å si at JESUS er Ordet.

Ordet er vårt eneste angrepsvåpen, alt det andre i rustningen er kun forsvarsvåpen.

Jesus svarte djevelen på en klar og fast måte – ”DET STÅR SKREVET!”

Det samme må vi gjøre – Ordet er vårt våpen.

 

Ordet har makt til å rive ned ”mektige festningsverk” og hver tanke som reiser seg mot Gud og Hans rike.

 

”For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.”

(2. Korinter 10:4-5)

 

Konklusjon: Ikle dere Kristus – som er Guds Fulle Rustning!

 

  ”Men ikle dere Herren Jesus Kristus…”

(Romerne 13:14)

 

”Ikle dere Herren Jesus Kristus…” Han er vår rustning.

Når vi går med denne rustningen på oss, er vi helt dekket. Det er som ridderens rustning - man kan ikke se personen som er inne i rustningen!

 

Så når djevelen kommer imot deg, kan han ikke se deg, han ser kun rustningen.

Det betyr at han ser kun JESUS - og da blir han skremt og flyr!