Avdekk behovene og fyll dem



INNLEDNING:

 

(2. Kongebok 6,1-7)

Her møter vi en liten menighet fra det gamle testamentet. Vi finner Elisa (hyrden) og hans disipler (menigheten). Dette er altså en tekst som handler om menigheten.

 

Profetens disipler hadde avdekket et behov. Huset var blitt for trangt å holde til i (vers 1). Også i Guds Menighet i dag ser vi dette skje. Virksomheten vokser, og ”huset” blir for trangt. Slik er det både rent fysisk og også på det åndelige området. Vi skal derfor gå detaljert inn i denne teksten og se på både den åndelige og den praktiske siden ved dette. Jeg tror denne teksten har et klart og tydelig budskap også til oss i dag.

 

 

 

  1. SE BEHOVET!


(Vers 1)

Det er interessant når menigheten selv innser behovet. Ofte må Gud gjøre mye for å få oss til å se det Han vil vi skal se. Men her var det full fokus på et behov som var avdekket. Da har man øyne som ser klart, og det er viktig i Guds rike.

(Matteus 13,15-16)

 

Huset var blitt for trangt å holde til i.

Dette var ingen kritikk av det bestående, men en konstatering av et problem. Det er stor forskjell på disse 2 tingene. Vi er ikke kalt til å kritisere, men derimot er det veldig sunt når vi oppdager og avdekker behov i vår midte.

 

Det hadde blitt for trangt for dem.

Alt som er levende vokser! Det er en helt naturlig konsekvens av selve livet. En baby blir født, og den vokser til han eller hun er blitt voksen. Etter hvert som man vokser, blir klærne for små og man må ha større klær. Hanna sydde en ny kappe til Samuel for hvert år fordi han hadde vokst ut av den gamle.

( 1. Samuel 2,19)

 

Man fortsetter å vokse også etter at man har blitt ”voksen”. Livet utvikler seg hele tiden. Nye celler blir dannet og hele kroppen fornyes.

 

Men det er ikke bare det fysiske liv som vokser. Også åndelig vokser og fornyes. Dersom dette ikke skjer, er det noe unaturlig og galt.

(Josva 14,10-11)

Hvordan kunne Kaleb føle seg like sterk som i sin ungdom nå som han hadde blitt 85 år gammel?

Fordi det indre menneske (det åndelige livet) FORNYES DAG FOR DAG!

(2. Korinter 4,16)

 

Både menigheten og den enkeltes åndelige liv kan komme ut av kurs. Man kan oppleve stagnasjon og ”tørre tider”. Da er det så viktig å la Mesteren få slippe til og ”fornye alle cellene i kroppen”.

 

 

 

  1. BLI IKKE SITTENDE FOR LENGE!


(2. Kongebok 6,1)

”Huset vi sitter i er blitt…”

Det hadde nok vært både oppbyggende, trygt og godt å sitte hos profeten. Men å bli undervist i Ordet må resultere i HANDLING! Nå var det på tide å gjøre noe!

 

Gud har ikke kalt oss til å være nytelseskristne, som sitter behagelig i vår nytelsesmenighet! Da isolerer vi oss og det blir ingen vekst. I Guds Menighet i dag er det mange uforløste kall og tjenester. Her ligger det veldig mye ressurser som Gud vil frigjøre.

 

La oss få gå!

(vers 2)

Legg merke til noe her. Disiplene sier: ”La oss gå…”

De ber altså om lov! Dette er meget viktig. Det er lett å bare bryte opp og gå etter at du har avdekket et uløst problem eller et behov. Men Gud velsigner ikke brautende handlinger! Men i denne setningen ”la oss få” ligger det både ydmykhet og respekt. Bibelen sier at ydmykhet går forut for ære.

(Ordspr. 15,33)

(Ordspr. 18,12)

 

Videre ser vi at de vil bygge et sted som de kan holde til i. Det er forskjell på et sted å sitte i eller et sted å holde til i. Det første taler om passiv nytelses holdning – å sitte og nyte undervisningen til Elisa. Det andre taler om å ha et sted å vende tilbake til, mens man jobber aktivt med ulike oppgaver og oppdrag.

 

Menighetens samlingssted skal være en base til oppbyggelse og inspirasjon for arbeidet som pågår der ute. Det skal fungere som et hjem – Man går ut av det om morgenen og vender tilbake på kvelden. Det er et sted man henter ny kraft til hverdagen.

 

 

  1. FINN ”DIN BJELKE”!


Profetens disipler ville gå og finne hver sin stokk/bjelke. Dette er et viktig poeng. Du kan ikke gjøre alt alene. Når du avdekker et behov er det viktig at du er inkluderende og ikke ekskluderende! Det er ikke rom for solospill i Guds Rike. Vi trenger å stå samlet som et fungerende legeme for Herren.

(1. Korinter 12,14-22)

 

Kan du tenke deg noe vakrere i Guds øyne? Hver og en gikk for å hente sin bjelke / stokk. Det er slik det fungerer når Den Hellige Ånd får virke i menigheten.

 

Derfor er det så viktig at vi alle ”går ned til Jordan og finner min bjelke”. Vi har alle en plass å fylle. Vi har alle en oppgave å utføre i Guds Rike.

 

 

 

  1. GENERASJONER SAMARBEIDER


”…vær så snill å gå med dine tjenere…”

(vers 3)

Her er det 2 generasjoner som samarbeider, ikke konkurrerer! Vi ser i blant at generasjoner står mot hverandre i Guds Menighet. De eldre vil en ting, mens de yngre vil noe annet. Ingen ting er mer ødeleggende enn når generasjoner står mot hverandre. Det skaper stagnasjon og indre splid i menigheten.

 

Det er naturlig at nye generasjoner overtar. Men de gamle er der og skal være der. Aktivitetsnivået er kanskje ikke det samme som før, men Guds kraft og visdom – JA!

 

Vi ser at dette var gjensidig. Disiplene ber Elisa om å gå med dem. Og Elisa sier: ”Ja, jeg vil gå med.” Dette er den rette innstillingen. Ja, jeg vil gå med.

Det blir aldri noe fruktbart ut av å klage på hverandre. Nei, vi går sammen og vi støtter hverandre!

 

 

 

  1. VÆR VILLIG TIL Å BØYE DIN RYGG!



”Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.”

(vers 4)

Skal trær felles så må rygger bøyes! Dette er et bilde på ydmykhet og innvielse.

Dette er ikke det samme som selvutslettelse, men at man innser at ”kraften fullendes i svakhet”.

(2. Korinter 12,9)

Til og med Jesus – Guds egen Sønn – hadde behov for å innvie seg innfor de oppgaver som Han sto overfor. Skulle da ikke vi ha det enda mer?

 

Men denne ydmykheten må slå ut til to sider:

  1. Innvielse til Gud og ydmykhet overfor Ham
  2. Innvielse og ydmykhet også overfor hverandre

(2. Korinter 8,5)

 

 

 

6.   LA GUD FORNYE ØKSEN!



(vers 5)

Dette verset taler om to ting. Vi leser at øksen falt i vannet. Hvorfor gjorde den det? Fordi mannen ikke passet godt nok på den!

Øksen står her som et bilde på gaver og talenter som Gud har gitt oss. Vi har alle fått noe fra Gud, som han vil vi skal bruke for Ham.

(1.    Peter 4,10)

Men vi må pleie- og passe godt på de gaver og talenter vi har fått av Ham. Slik viser vi oss som gode forvaltere i Guds Rike

 

Det andre vi leser er at øksen var lånt. Dette taler om at vi må ha noe personlig fra Gud. Det hjelper ikke at naboen din har fått en sterk opplevelse med Gud. Har du fått det? Du kan ikke låne naboens nådegaver eller gudsopplevelser.

Vi kan ikke leve på ”lånte” talenter og nådegaver. Vi må selv oppleve å bli lagt på Guds alter og bli formet av Ham. Da vil Han utruste oss med gaver og talenter som vi har et personlig forhold til.

 

(vers 6 – 7)

Denne disippelen fikk oppleve nettopp dette. Øksen ble helt ny for ham. Den øksen som falt i vannet fikk han igjen – på mirakuløst vis!

Vi kan bare tenke oss at mannen fikk et helt annet forhold til denne øksen nå, etter at han hadde vært vitne til dette underet.

 

Legg merke til at det står …”han viste ham stedet…”.

I dette ligger en ny innvielse og overgivelse til Guds plan og vilje. Vi må også la Gud få vise oss ”stedet der vi mistet øksen”.

Det var et stykke tre som fikk øksen til å flyte opp igjen. ALT FORNYES VED KORSETS FOT!

 

Kanskje har du opplevd å miste ting i livet? Eller kanskje du føler at det meste er gått i stykker i ditt liv?

Vers 7 sier at mannen rakte ut hånden og tok øksen. Det er dette du må gjøre, kjære venn! Grip tak i det som Gud vil gi deg. Legg ditt liv i Hans hender og overgi deg helt til hans plan.